Oriontåken 9 jan 2018
Vel så har jeg prøvd meg på himmelfoto igjen, litt for sjeldent jeg gjør dette, men når en først er i gang er det utrolig moro og se at en klarer og finne det på himmelen, og fange det med kameraet..
bilde ble tatt på tirsdagskvelden, det var stjerneklart og null måne, altså perfekte forhold, men mens jeg rigget meg opp og kom i gang, så kom sjøtåka sigende på, men jeg tenkte skitt au, vi kjører på så for det bli som det blir, og etter litt prossesering ser dere resultatet her.
bildet er tatt på F2,6 og 150mm total eksponering er 5 min.
Dette er andre gang jeg prøver meg på oriontåken, og sist gang var i 2014 med god veiledning fra Jan Erik Johansen, som lærte meg teknikken og ta slike bilder, legger også inn bilde fra den gang, litt mere farger på det, men jeg skylder på tåka at jeg ikke klarte og få fargene frem denne gangen.
Oriontåken 2014
Oriontåka er en stjernetåke som ligger litt under «belte» i stjernebilde Orion ofte også kalt M42 og er den mest lysstærke stjernetåka, og det sies at den kan såvidt ses med det blotte øyet (det klarer ikke jeg) den ligger ca 1270 +- lysår unna, og det er 24 lysår fra den enne enden til den andre.
Inne i stjernetåken foregår det dannelse av nye stjerner fra enorme skyer av gass og interstellart støv. Oriontåken er et av de mest fotograferte og studerte objektene i verdensrommet, og har gitt astronomene mye kunnskap om hvordan nye stjerner og planetsystemer oppstår.
tar veldig gjerne imot skryt eller kritikk i kommentatorfeltet.
Takk for oppmerksomheten.
Follow