Gaustatoppen

Så var det endelig tid for en liten tur sammen med Lars igjen 🙂

Denne gangen var hovedmålet toppen i Telemark, nemlig Gaustatoppen som er sør norges høyeste fjelltopp.

Vi var vell litt i tvil om vi skulle gå opp eller ta heisen, men etter og ha kommet frem forsvant vel egentlig all tvil, vi tok heisen opp for så og gå ned.

sør norges beste utsikt

Planen ble da at vi skulle gå ned ett stykke for så og telte, så full opppakning ble med opp i heisen, for etter litt forhåndslesning på nettet skulle det være en plass på ca 1600 meter som egnet seg for camping.

tykken på toppen

De opplysnigene viste seg og ikke stemme, vi klarte ikke og finne noe egnet sted for telting på vegen ned, så vår opppakning med ryggsekker på godt over 20 kg viste seg egentlig og være ganske så bortkastet og ta med opp til toppen.

vannskelig og telte her

terenget var som sagt krevende og gå, og med en solid opppakkning ble det en tung tur ned, men vi kom oss hele ned til slutt, og alt i alt så var utsikten vel verdt strevet, men neste gang blir det uten sekk.

fantastisk utsikt

Vel ned fra selve toppen var vi mere en klare for og finne egnet leir for natten, og vi fant en fin plass som egnet seg godt for telting, og fortsatt såpass høyt at det fortsatt var snaufjell.

jeg vil vell tippe at campen var på ca 1000m

tid for litt hvile

Med sure bein og sultne mager ble det raskt satt opp camp og laget middag, og slitene som vi var, samt at fjellmyggen hadde veldig lyst til og bli kjent med oss, så ble det tidlig trukket inn i telt.

utsikt fra teltplass

fjellvann

så på dag to var det tid for litt sightseeng, og når vi først var ved rjukan, så måtte vi jo se på det som plassen er mest kjent for, regner med at det fleste kjenner igjen plassen, og vet den er kjent for.

Vemork kraftstasjon

Når en ser terenget som sabotørgutta tok seg frem i, så blir jeg mektig imponert over hve de klarte. jeg hadde neppe klart og komme frem der med guide og sikring en gang.

kløfta til vemork

Etter litt kjøring over vidder og fjell var det på tide og finne en plass og spise lunsj på, og da så vi ett skilt som viste vegen til Ravnejuv, og ble selvsagt litt nyskjerrig på dette var, og vi angret ikke.

her er det bratt

utenfor kanten her, så er det 300 meter rett ned, og jeg skal love at jeg kjente suget mot kanten.

bratt ned

Etter dette bar turen nedigjenom Telemark, og vi var innom ett par plasser langs telemarkskanalen før vi ende opp ved porsgrunn og E18 hjem.

Da er det bare og takke for turen Lars, og håper vi snart er på tur igjen.

Tinnsjø

Follow